Det finnes i hovedsak to ulike gardintyper: Liftgardin og sjal.

LIFTGARDIN:

En liftgardin er en gardin som heves og senkes foran et vindu (vertikalt). Liften kommer ferdig levert med et opphengssystem, og du har i hovedsak tre valg til funksjon:

Med eller uten spiler. Spiler gir et strammere utrykk
Snortrekk eller kjedetrekk: Kjedetrekk har en større brukervennlighet og lenger levetid
Høyre- eller venstre betjenting av heve/senke snoren

SJAL:

Sjal er en gardin som trekkes frem og tilbake, fra side til side, foran vindusflaten (horisontalt). Sjal kan sys på mange måter, og de mest vanlige er

1) Multipocket, vår bestselger! En rimeligere gardin:

2) Hipper. En gardin i det mellomste prissjiktet. Hippene gir et litt strammere, og mer typete uttrykk:

3) Wave. Gardinen henger i harmoniske bølger under gardinskinnen. Ofte brukt på lange strekker med vegg og/eller vindu, og veldig vanlig å se i offentlige rom, som restauranter, på hotellrom, og lignende. Ett litt dyrere alternativ, først og fremst grunnet stoffmengden, som dobles:
NB! Wave bør ikke sys av tunge tekstiler, som f.eks vasket lin.

Alle sjal trenger et opphengssystem, som en skinne eller gardinstang. Wave er den eneste formen som bør henge på en spesialtilpasset skinne, mens multipocket og hipper kan fint henge på begge typer av oppheng, alt ettersom preferansen til deg som kunde.

TIPS! Hvordan henge en gardin?

For mest mulig lysinnslipp, for best utnyttelse av høyden i rommet og for et mer harmonisk uttrykk, foretrekker vi å henge både liftgardin og sjal fra under taklist.For liftgardin kan du til fordel legge til 5 cm på høyden og ca 4cm totalt i bredden, slik at liften dekker hele vinduet, inkludert vinduskarmen når den er senket.
Om du skal ha sjal, er tipset det samme; mål høyde fra under taklist og helt ned til gulvet. Bredden på gardinstangen/-skinnen bør være fra vinduskarm til vinduskarm + 40 cm, slik at gardinen kan parkeres på utsiden av vindusflaten når den ikke er trukket for

STOFF /TEKSTILER

Verd å merke se; per i dag finnes det, oss bekjent, ingen utdannelse innenfor tekstillære. Måten å lære på blir således gjennom daglig bruk, søm og produksjon av ulike typer tekstiler. Vårt ekspertiseområde er først og fremst tekstiler og spesialsøm, og med over 25 års erfaring i bransjen, tør vi beskjedent påstå at vi sitter på kunnskap innefor fagområdet.

Vi deler tekstiler inn i to områder; Bruk og Natur

1 BRUK

Hva skal tekstilet brukes til? Med det mener vi hva slags funksjoner bør tekstilet inneha for å tilfredsstille bruken.

Det enkleste eksempelet er muligens møbeltrekk; skal det brukes til møbeltrekk, må tekstilet ha en akseptabel slitestyrke, gjerne kalt «martindale». Skal tekstilet brukes i et område med hard bruk, som en TV stue hvor barn spiser i sofaen, kan det i tillegg til slitestyrke, gjerne være vaskbart.

2 NATUR

Tekstilets natur, eller råvare, har mye å si for uttrykket det gir, og samtidig, i stor grad, begrenser hva det kan brukes til. For bedre å forklare, introduserer vi de tre mest brukte råvarene innenfor tekstiler:

Lin: et naturmateriale som gir et løst uttrykk. Lin strekker/utvider seg i bruk, og kan fort synke et sted mellom 5-10 % når det henger.

Bomull: et naturmateriale som gjerne gir et strammere uttrykk. Strekker/utvider seg ikke like mye som lin, men er likevel et bevegelig og fleksibelt materiale

Polyester: et syntetmateriale, som oppleves som «dødt». Tekstilet byr på lite fleksibilitet, men er til gjengjeld langt mer slitesterkt materiale, som også har høy motstandsdyktighet mot sollys

Med andre ord; en gardin er altså ikke bare en gardin. Faktorer som valg av tekstil, type søm og oppheng, med flere, spiller stor rolle inn i det endelige resultatet.

Er du usikker på hva du skal velge?

Book tid med en tekstil- og sømkonsulentt her